SkagensAvis har modtaget dette indlæg fra Roar Skolmen der er norsk forfatter og filmregissør:
I 1898 emigrerte min farfar, kuske, hestehandler og ølbrygger Christian Lauritz Olsen fra Hjørring til Arendal, hvor han giftet seg med en bestyrerinne i et lite pensjonat og i løpet av få år etablerte de sitt eget pensjonat og deretter et hotel, kalt Central hotel med kafe og spisesal i Vestegate. Det ble utvidet i 1934 men solgt ut av familien i 1969 og heter i dag Grand hotell, Arendal.
Min farfars kusine Thyra dro til Skagen hvor hun og hennes mann Christian Grüner i 1934 kjøpte Skandinaven hotell ved fiskerhavnen. I årene frem min farfars bortgang i 1956 var det atskillig kontakt mellom Skagen og Arendal. Farfar var stadig på besøk til Skagen, og til Hjørring selvfølgelig, hvor han blant annet hadde vært stallforpakter i sin tid på gamle Kuppers hotel. Thyra på sin side, som ble grandtante til meg og mine to søstre, ble svært glad i oss. Hun rekvirerte en hel fiskeskøyte straks etter krigen som hun fikk lastet med mat fra Skagen til sin norske familie. I mellomtiden hendte det tragiske på hjemme Skagen at hennes to småpiker ble tatt av bølgene i nærheten av Grenen. Den den største forsøkte å redde den minste, slik at begge ble ført ut på havet hvor de forsvant.
Christian Grüner døde noen år før tante Thyra, og i 1957 solgte hun Skandinavien hotell til overtjener Bjørge Quist, men ble boende på Skagen, hvor jeg besøkte henne som ung gutt, men jeg var ikke gammel nok til å spørre henne om den tragiske ulykken. Det jeg imidlertid visste svært godt var at hun, da min mor og far skilte seg i 1947, ba om å få adoptere min eldste søster Kate, siden min mor måtte reiste til Oslo for å skaffe seg en utdannelse og vi tre barna måtte bli hos vår far som knapt var kompetent til å være nettopp det, en god far. Han var ene og alene opptatt av hotellet. Tante Thyra fikk nei fra både ham og min mor til å adoptere Kate. Som selv skulle komme til å miste sitt første barn (bare 2 år) i en tragisk ulykke *.
Hva jeg ønsker å spørre leserne av SkagensAvis om er følgene. Finnes det noen som husker den tragisk ulykken da to småpiker fra Skagen ble slukt av havet? Ganske sikkert ikke. Men er det noen som har hørt historien av sin foreldre eller besteforeldre? Sto det noe i avisen? Selv vet jeg ikke engang årstallet, som må ha vært like før eller like etter krigen. Jeg vet heller ikke hvor gamle de to forulykkede ble. Jeg fikk aldri spurt, hverken mine foreldre eller grandtante Thyra selv da jeg var hos henne og ble vartet opp, siste gang som syttenåring i 1962,
I dag, som jeg skriver om min families røtter både i Norge og i Danmark i Hjørring og på Skagen, skulle jeg så gjerne ha visst mer om hennes smertelige tap. Hun hadde et sommerhus tett opp mot Grenen et sted, hvor jeg også var, og til og med fikk springe ut i bølgene selv sammen med noen yngre piker. Hva hun tenkte da vet jeg ikke.
*Min søster Kate flyttet etter hver til København med sine to yngre barn som begge ble danske statsborgere. Selv døde hun kreftsyk i København 2006.
Vennlig hilsen Roar Skolmen